Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Onkels avskjed

For noen år siden, den gang jeg fortsatt var redd for det ukjente, hadde jeg en merkelig opplevelse som har preget meg videre i livet...

Tips en venn på e-post

Min far hadde en bror som valgte et liv i harmoni med naturen, og han levde som fangstmann ute i ødemarken på Grønland. Han hadde lite kontakt med familien, og for meg var han kun en perifer skikkelse som jeg aldri tenkte på.

Jeg bor i et nytt hus i hagen der min far og hans brødre vokste opp, og plutselig en dag, ”så” jeg min onkel overalt.

Jeg så ham ved ripsbuskene, på hushjørnet og nede ved bekken. Det var veldig ubehagelig, for han fylte liksom hodet mitt. Det var som om jeg så med hans øyne, men samtidig kunne jeg se ham slik jeg husket ham fra jeg var liten.

Disse synene holdt på en hel dag, og jeg ble utrolig sliten.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Neste dag var hendelsene glemt, og jeg reflekterte ikke noe mer over det som skjedde inntil neste kveld.

Da ringte en fremmed dame til meg fra Grønland. Hun hadde funnet navnet mitt  i telefonkatalogen og lurte på om jeg var i familie med N.N (min onkels navn). 

Hun ville bare informere familien om at min onkel hadde hatt et lite hjerneslag et par dager tidligere. Han var lagt inn på et sykehjem, og hun trodde han kom til å tilbringe resten av livet der.

Han var blitt blind og nesten døv, så det var vanskelig å kommunisere med ham. Brødrene hans holdt en viss kontakt med damen fra sykehjemmet, slik at de var oppdatert på hvordan tilstanden hans var.

”Synene” mine fortsatte innimellom, men ikke like heftige som tidligere. Når de kom, regnet jeg med at onkel ”tenkte seg hjem”, og at jeg som bodde tett på barndomshjemmet hans, var i stand til å ta inn signalene.

Men en kveld slet jeg med å få sove. Jeg lå og svettet (vanligvis er jeg frysen av meg), og jeg så hele tiden for meg onkels ting.

Jeg så den gamle mopeden i garasjen, som for lengst var revet, jeg så seilbåten hans ved stranda og alle tegningene som farmor hadde i en kiste på loftet. Jeg så også den sildrende bekken som renner forbi eiendommen vår, slik den er en fin sommerdag.

 Jeg kastet meg urolig rundt, og etter mange timer valgte jeg å stå opp og lage meg en kopp te. 

Jeg tok fram en bok for å prøve å tenke på noe annet, og det fungerte en liten stund. Men jeg var veldig urolig, og hadde problemer med å konsentrere meg om teksten.

#kampanje2#

Til slutt var uroen så sterk, at jeg valgte å kle på meg å gå en tur ut i stjernenatten. Jeg gikk rolig og pustet inn den klare høstluften, det var som om det var første gangen jeg pustet inn så frisk luft.

Og alle de så vanligvis dempede lydene i natten, et ensomt måkeskrik, en ugle som tutet langt borte og en katt som var på jakt etter en partner, alle disse lydene fylte hodet mitt, og de var så sterke og klare.

Jeg fulgte stien som går gjennom sivet, og snart stod jeg nede ved stranden. Den mørke, blanke vannflaten lå foran meg, og små bølger skyllet rolig innover den finkornede sanden. 

Jeg lyttet til de beroligende lydene, og plutselig dukket månen opp bak en hvit, ullen sky. Jeg betraktet det hele en stund, og følte at det vakre synet roet meg litt ned. Jeg befant meg der jeg hørte til.

Etter en stund satte jeg kursen tilbake mot huset, og nå kastet jeg skygge i måneskinnet. I et par sekunder kunne jeg nesten sverge på at det var en skygge til ved siden av meg, men jeg gned meg i øynene og tenkte at nå var det kanskje på tide å legge seg igjen.

Trett, sliten og rolig krøp jeg tilbake til sengen og sovnet umiddelbart.

Brutalt våknet jeg og trodde at noen prøvde å holde meg nede i sengen. Et voldsomt trykk hvilte over brystet mitt, og jeg fektet med armene og prøvde å slippe fri. Plutselig fikk jeg frigjort meg, og stått opp igjen. 

”Synene ” av onkels ting var fortsatt sterke, og jeg hadde en voldsom hjertebank.  Skjelvende sto jeg opp igjen for andre gang den natten og bestemte meg for nok en kopp te. Men akkurat i det jeg skulle sette på vannkokeren, ble jeg fylt av en merkelig følelse av velvære.

Pulsen ble normal, og alle de slitsomme inntrykkene var som blåst bort.

Forundret, men lettet, gikk jeg tilbake til sengen min, og våknet ikke før neste morgen. Da hadde jeg ikke så mye tid til å reflektere over nattens hendelser. Jeg leverte unger på skole og barnehage og dro på jobb.

I lunsjpausen ringte telefonen min. Det var min mor som ville fortelle at de hadde fått telefon fra Grønland. Min onkel hadde sovnet inn for godt om natten.

Anonym

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop