Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Nattlige aktiviteter i kjelleren.

Følgende skjedde for ikke så lenge siden. Jeg hadde kommet med nattoget fra nærmeste storby og gikk fra stasjonen og hjemover. Klokka var nesten ett, og det var en kald vinternatt

Tips en venn på e-post

Da jeg nesten var hjemme, så jeg at det lyste i kjelleren hos naboen på motsatt side av veien. Det forbauset meg litt, men jeg tenkte at han antagelig hadde noe arbeid å gjøre der. Jeg så i hvert fall en skikkelse stå bøyd over noe som jeg antok var en høvelbenk. En annen person sto oppreist, ved siden av. Den oppreiste personen kom bort til kjellervinduet og så på meg. Jeg kunne ikke skimte ansiktet klart og tydelig, men skjønte at det måtte være en mann. Han ble bare stående å stirre på meg, og jeg syntes det var litt ekkelt.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Jeg skyndte meg bort til mitt eget hus, låste opp, gikk inn og opp i andre etasje, hvor kjøkkenet og de andre oppholdsrommene er. Jeg så ut av kjøkkenvinduet og over mot naboens hus igjen. Mannen sto fortsatt i kjellervinduet og stirret. Jeg syntes det var meg han stirret på fortsatt. Jeg ble stående en liten stund til, før jeg gikk ned i første etasje. Da jeg trakk gardinene fra badevinduet, så jeg fortsatt lyset fra kjelleren og mannen i kjellervinduet. Jeg skyndte meg å trekke for gardinene igjen og gjorde meg ferdig på badet. Det tok litt tid før jeg greide å sovne.

Neste ettermiddag gikk jeg bort til min nabo, da han sto og måkte innkjørselen sin. Jeg spurte om han pleide å arbeide med noe nede i kjelleren sin om nettene. ”Jo, av og til, ” svarte han. ”Hadde du med deg en kamerat i natt?” spurte jeg. Naboen så uforstående på meg. Jeg skyndte meg å fortelle at jeg hadde kommet hjem med nattoget fra byen og fått øye på lyset i kjelleren hans og de to mannsskikkelsene, hvorav jeg trodde den ene var ham. Han sto fortsatt uten å si noe. ”Var det en kamerat?” spurte jeg igjen. Da fortalte han at han ikke hadde vært hjemme den foregående natten. Han og hans kone, og de to barna deres, var ikke kommet hjem før utpå formiddagen. De hadde vært og besøkt hennes foreldre, som bor i en av nabokommunene.

Naboen ble blek og ba meg vente. Han sprang inn i huset, og etter en stund så jeg at lyset ble slått på i kjelleren. Det hadde begynt å skumre ute. Jeg kunne se naboen virre rundt der nede. Han kom opp etter noen minutter. ”Jeg måtte undersøke om det har vært innbruddstyver på ferde,” sa han. Men det så ikke slik ut, fortalte han. I så fall hadde de neppe tatt noe. Jeg tok bare farvel og gikk inn til meg selv. Jeg hadde ikke blitt noe klokere.

Neste natt satt jeg sent oppe og så en film, som sluttet ca. kl. 02.30. Jeg så fra kjøkkenvinduet lyset og skikkelsene igjen. Den samme oppførselen som forrige gang. Én sto bøyd over en benk i bakgrunnen og holdt på med noe, og den andre sto foran vinduet og stirret opp mot meg. Trodde jeg i hvert fall. Jeg lot være å se ut gjennom badevinduet denne gangen. Jeg visste jo hva jeg kom til å se. Men jeg hadde fått en uhyggesfølelse i kroppen, som ikke tillot meg å sove før det begynte å bli lyst.

Neste dag lurte jeg på om jeg i det hele tatt skulle si noe. Jeg så naboen da han skulle kjøre av sted til jobben. Skulle jeg løpe ut og fortelle ham det?  Jeg lot være. Skjønt, da ettermiddagen kom, og jeg selv kom tilbake på samme tid som ham, lot jeg det stå til. Han så på meg et øyeblikk. ”Du tuller bare med meg, ikke sant? Vær så snill og si at du tuller!” sa han bedende. Han var blitt temmelig blek og skjelven. Det gjorde meg vondt å se dette, så jeg sa bare noe slikt som: ”Ja, unnskyld. Jeg har en litt merkelig form for humor.” Jeg prøvde å legge an et spøkefullt tonefall. Men jeg så på ham at han ikke helt trodde på meg.

Jeg har ikke sett lyset i kjelleren og skikkelsene der nede flere ganger Men det er fordi jeg unngår å se i den retningen i det hele tatt, hvis klokka er over ”normal” leggetid. Jeg prøver ærlig talt å late som de ikke er der. Og hva vet jeg, kanskje har de forsvunnet nå? Naboen har ikke spurt meg om jeg har sett dem igjen, og jeg tenker ikke gå inn på temaet, med mindre han tar det opp selv.

Maria K.

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop