7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

Hvilken hunderase passer til deg?

Hvilken hunderase passer til deg?

Spå deg selv med terninger

Spå deg selv med terninger

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Møte med sendebud fra naturen

Denne hendelsen har i en årrekke vendt tilbake til tankene mine med jevne mellomrom. Jeg greier ikke å forklare disse opplevelsene på en rasjonell måte. Opplevelsene framstår som noe helt annet enn hva som kan forklares ved hjelp av tillært kunnskap eller allmenn sosialisering via barndom og ungdomstid.

Tips en venn på e-post

Sommeren 2004 hadde jeg flere opplevelser som jeg i ettertid har tenkt på ganske regelmessig. Jeg greier ikke å forklare dem som isolerte situasjoner eller å sette dem inn i en klar sammenheng med hverandre. Opplevelsene gjorde meg sterkere bevisst på at mangt kan henge sammen selv om det via vår tillærte rasjonalitetstanke tilsynelatende ikke gjør det. 

Mitt arbeid bestod av å være naturvokter på et høyst avsidesliggende sted. En av de første kveldene i vakthytta hørte jeg et kraftig smell i hytteveggen og gikk ut for å se hva som var på ferde.

En fossekall hadde fløyet rett på hyttevinduet og lå helt stille nedenfor. Da jeg tok den opp, kontrollerte jeg at den ikke hadde knekt nakken eller skadet seg generelt. Jeg bestemte meg for å ta fuglen inn i hytta for å se om den kviknet til. Ble den igjen ute, ville den lett bli bytte for en rev eller en røyskatt.

Jeg hadde en forventning om at fuglen ville få ”panikk” når den våknet til igjen, men det skjedde ikke. Den var svært tillitsfull inne i hytta etter at den gradvis våknet mer til. Jeg tok etter et par timers tid fossekallen med meg ut, og ba den om å ta godt vare på seg selv da jeg slapp den fri.

De to kommende dagene opplevde jeg at en fossekall flere ganger kom helt inn til hytta hvor jeg sto og saget ved eller bar vann fra elva. Den hadde ikke alminnelig sky atferd, men virket trygg på min person. 

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Jeg er ikke sikker på om fuglen ønsket å takke meg, eller om den var en slags budbringer fra det store altet som omgav meg. Etter disse besøkene så jeg den ikke mer. Men den lever i tankene mine som et fint og skjørt barndomsminne. 

Noen dager senere måtte jeg avlive en måkeunge som en løshund hadde skambitt. Men dette barmhjertighetsdrapet lever ikke i tankene. Det var jo bare et etisk stykke arbeid i praksis. Jeg hører regelmessig om personer som ikke kan ta livet av en medskapning. Men skal fugler og dyr pines til døde? Det er jo alternativet i slike tilfeller når man kommer over stygt skadede fugler og dyr ute i naturen.

Sommeren gikk med lange vandringer i det store naturområdet jeg hadde ansvaret for å passe på. Arbeidets karakter krever at man tåler å være mye alene i ødemarkspregede områder uten å få all lyden og den massive informasjonen fra medier, som vi omgir oss med i vår lydfulle og høyteknologisk pregede hverdag.

Åndelig sett er slikt arbeid på avsidesliggende steder ute i naturen direkte rensende for sinn og kropp. I det ”siviliserte” livet er vi i for stor grad prisgitt storsamfunnets krav om å leve vårt tannhjul til det overveldende samfunnsmaskineriet hver dag.

Vi vestlige mennesker er stort sett høyteknologiske maur uten å skape reelle verdier. Ei kvinne som hadde hytte i området fortalte meg at det var ånder overalt. Jeg opplevde ikke at disse sjelene manifesterte seg på noe vis, men jeg har sjelden følt meg mer overvåket enn i denne dalen.

En kveld da jeg kom tilbake til vakthytta, etter å ha gått ute i mange timer, satt det en ung mann og ventet på meg utenfor hytta. Han var tsjekker, og i utgangspunktet ansatt i postvesenet og forsvaret, men det hadde han brutt med for å bli en vandringsmann, fortalte han. Peter spurte om å få overnatte i vakthytta. Neste dag ville han gå over fjellet til bygdesenteret. Han tok aldri mot tilbud om skyss.

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

Hans mål var å gå til fots fra Tsjekkia til Norden via fjellkjeden Ural i Sibir, Russland, og så hjem igjen. Ei vandring gjennom så enorme områder at det er vanskelig å forestille seg. Vanligvis hadde jeg vært litt skeptisk til en helt fremmed person i hytta, men han var jo en gammel bekjent i praksis. På tross av at vi pratet på russisk, tsjekkisk, engelsk og norsk var kommunikasjonen enkel.

Når man tenker på alt det hypermoderne utstyret vi bruker i vårt friluftsliv, blir det jo påfallende å sammenligne seg med ham som kom gående i fillete tøysko og dårlig utstyrt. Han var ikke sponset av multinasjonale selskaper eller tjente penger på dette. Han hadde gått lengre enn vår tids medieprofilerte eventyrere uten annet enn utslitt og gammeldags utstyr bortskjemte nordmenn ikke hadde vurdert å bruke på hytta eller på en snartur på setra.

Det var ingen materialisme hos denne mannen. Han forekommer meg nå i ettertid til å ha vært like åndelig ren som et lite barn. Han forklarte att målet var å reise og å møte en mektig natur og mennesker. Han fortalte at han møtte en bjørn i Sibir sin ødemark, men han snakket til den på en rolig måte fortalte han. Rolig og ydmykt. Ingen redsel og ingen våpen. Bjørnen gikk bare. Vi kan jo trekke noen veksler til vår moderne måte å møte slike dyr på.

Lær deg selv å spå

Det minnet meg om historier kjent fra eldre jeger- og sankekulturer som hos prærieindianerne eller i den gamle nomadiske reindriftskulturen. De hadde kraftdyr. Dette var også tilfelle for mennesket i Norden i norrøn tid. Peter var en ung mann som var ute på vandring på tredje året. Men han hadde øyne som bar bud om at han på sett og vis var en gammel mann. Det var noe tidløst over ham.

Som om han bare gikk gjennom tiden på en måte. Han hadde levd en vinter sammen med Nenetsere, som er et nomadisk reindriftsfolk i Sibir. Der hadde han lært mye livsnødvendig naturkunnskap. Han viste meg bilder fra reinflytting og fisking sammen med russiske urfolk. Der hadde han fått god opplæring i bruk av naturmedisin og urter etter hva jeg forsto.

Dagen etter ga jeg ham kompasset mitt til reservebruk, en del fiskeutstyr samt litt proviant. Jeg ville ikke at han skulle gå. Det sier mye, for jeg trives best i mitt eget selskap ute i naturen.  Han ble for meg vismannen som gikk over fjellet for å bli enda mer vis, mens jeg om to uker skulle tilbake til storsamfunnets krav om å underordne meg kyniske mekanismer en måned seinere. Så ulike utgangspunkt! Så forskjellige skulle dagene bli for oss! 

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.

Den dag i dag lurer jeg på hva det var mellom Peter, fossekallen og det åndfulle i denne dalen? Det var noe som bandt det hele sammen inn i en mye større enhet enn meg og mitt. Det snakkes filosofisk sett om altet i naturen, men jeg finner ikke at dette omhandler bare biologi, økologi eller elementene sin tidløse rundreise i den bestående verden av metafysisk karakter.

Her var det noe annet og mer. Noe som inneholdt mye ånd og lite materie. Noen ganger tror jeg det var urkrafta selv som viste seg for meg? Fotografiet jeg tok av Peter har jeg framdeles. Han er den sanneste pilgrim jeg har møtt. Var han og fossekallen reinkarnasjoner fra det tidløse som ville gi meg et budskap?

Naturvokteren