7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Har du en falsk venn???

Har du en falsk venn???

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Hvilken måned er du født i?

Hvilken måned er du født i?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

Min avdøde far advarte meg

Da jeg var 21 år gammel bodde jeg i Syd-Tyskland, var nygift med Dieter og hadde en liten sønn som var 6 uker gammel. Min mann, som jobbet som maskinist på en båt, var hjemme hos oss på besøk i nyttårshelgen. Vi bodde i en liten landsby som vi hadde flyttet til for bare noen måneder siden.

Tips en venn på e-post

På nyttårsaften gikk vi og la oss ganske tidlig, i ellevetiden. Foreldrerollen var ny og krevende, og vi var slitne. Vi sovnet nokså raskt, men utpå natten ble jeg plutselig halvvåken.

I soverommets mørke oppdaget jeg en mann som slet seg fra soveromsdøren frem mot fotenden av senga. Derfra slepte han seg opp mot min side av sengen. Mannen var blodig, og det hang laser av piggtråd rundt hans uniform.

Jeg ble så forskrekket at jeg satt meg opp i sengen, husker at jeg strakte hendene opp framfor meg og følte et sterkt behov for å beskytte min lille familie. Mannen så ut til å ha det fryktelig vondt, han slet for å komme seg frem til meg, så bøyde han seg over meg, og deretter løste han seg sakte opp i løse lufta.

Jeg var da blitt lys våken og så meg rundt i soverommet, som så like fredelig ut som da vi la oss. 

- Dette var da en nifs drøm” tenkte jeg og la meg ned igjen.

En viss uro i kroppen hang igjen. Jeg skjønte ikke hva dette skulle bety, men hyggelig var dette nattvarselet ikke. Neste morgen sto vi opp og koste oss med frokost. Lillegutt var storfornøyd og fikk pupp.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Dieter skulle reise tilbake til Nordsjøen samme ettermiddag. Hans far skulle komme og hente ham med bilen, så Dieter fikk komme seg på toget i en by litt lenger nord for landsbyen vår.

Før han dro sammen med sin far, tok han meg til side og sa:

- Du må passe godt på gutten vår, Maria!

Jeg syntes det var et spesielt lys rundt min mann da han sa det.

- Naturligvis, det skulle bare mangle, Dieter” svarte jeg.

Litt lenger ut i januar ble jeg 21 år gammel, som den gang var myndighetsalderen. Jeg ville vente med feiringen til det ble litt bedre vær og skrev det til Dieter. Det var ikke mye snø der vi bodde, men det kunne være svært glatt på veiene innimellom.

Dieter hadde veldig lyst å komme hjem på dagen min og hørte ikke på mine betenkninger. Han hadde en svært anstrengende jobb i maskinen på båten sin, og en helgetur med lang reising var krevende.

Men når man er ung, tenker man at man klarer det meste. Jobbing og lange reiser var da ingen ting!

Jeg aksepterte omsider at min mann ville komme å besøke oss uansett om det ble anstrengende dager for ham. Kake ble bakt, gutten pyntet, og middag laget. Så var det bare å vente til Dieter kom. Cirka tidspunkt for ankomst til landsbyen hadde han oppgitt i sitt siste brev til meg. Jeg ventet og ventet. Da det hadde gått noen timer, begynte jeg å bli urolig.

Jeg satt meg ned en stund mens gutten sov og fikk jeg plutselig et syn: Landskapet over det lille fjellet som lå rundt landsbyen ble rødt, og jeg så min mann ride bort på en hvit hest. Etter hvert skjønte jeg at ting ikke var som det skulle. Men for å berolige meg selv, tok jeg gutten med meg ut i vognen på en spasertur. Det var godt å få ro i kroppen og litt frisk luft.

Da jeg kom tilbake fra turen stod det en politibil foran huset. To politimenn ble med meg opp til leiligheten vår. Jeg kledde av gutten yttertøyet og holdt ham på fanget.

Da fortalte de at min mann var blitt funnet død ved siden av jernbanesporet i Teuchling. Stedet var et jernbaneknutepunkt for regionen, og det lå en liten landsby med samme navn som vår ikke langt unna.

Det kunne se ut som om Dieter hadde blitt sendt til feil landsby, og at toget som ville ha stoppet her i vår bygd ikke stoppet der. Hva var skjedd, hadde han trodd at toget stoppet, åpnet togdøren fordi toget bremset ned for å kjøre gjennom den store jernbanestasjonen?

Det man vet med noenlunde sikkerhet, var at Dieter ble dratt ut med den åpne togdøren da toget økte farten igjen etter å ha bremset ned på stasjonen. Et lite stykke utenfor stasjonen ble Dieter liggende, død! En mann fra jerbaneverket fant ham.

Det var en møysommelig prosses å komme seg gjennom den første tiden etter dødsfallet. Morsmelken mistet jeg omtrent momentant, og det ble et sårt strev med å finne frem til en erstatning som gutten min tålte. Det var som om jeg gikk ved siden av meg selv i lange tider. Krisehjelp var det ingen som tenkte på i den tiden.

Tanken på Dieters siste minutter, og hans lidelser, slet i meg. Tankene gikk i ring: Måtte Dieter lide lenge? Forsto han at han ville dø?    

Det ble bestemt at Dieter skulle gravlegges på sin mors hjemsted. Tidligere lå bygda i sonegrenseområdet mellom Øst - og Vesttyskland. Det medførte mange begrensninger for trafikken, særlig for busstrafikken til og fra området.

Det var en omstendelig prosess å komme til gravstedet med en liten baby. Så det ble min manns familie som for det meste fikk besøke og stelle Dieters grav. Det føltes etter hvert som om jeg var uten tilhørighet noen steder.

Da jeg fikk en invitasjon fra en familie på en gård i Trøndelag, som jeg hadde besøkt mange ganger, nølte jeg ikke med å dra. Det var ingenting som holdt meg igjen. Der ble jeg kjent med en ung trønder, Johan, som jeg giftet meg med etter noen år.

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

Etter hvert fikk jeg samlet sammen brikkene i mitt eget liv. Jeg var også blitt farløs som liten baby. Min far falt på slutten av siste verdenskrig. Han lå begravd et sted i Syd-Tyskland men verken min mor eller jeg visste nøyaktig hvor.

Da Johan, jeg og de to barna våre var på besøk hos min mor, ville jeg endelig vite hvor min far var gravlagt. Vi undersøkte med myndighetene og fikk en omtrentlig angivelse av stedet der min far døde.

Så dro vi ut på leting, fra kirkegård til kirkegård, og snakket med kirkegårdsmyndigheter mange steder. Etter flere dagers leting fant vi min fars gravplass. Den lå ved byen Teuchling, samme sted der min første mann, Dieter, døde.

Johan, som er en meget sindig mann, ble ikke så lite sjokkert:

Hvis jeg ikke hadde vært ateist, hadde jeg jammen trodd at en Gud har hatt en finger med i spillet” sa han.

Jeg, som alltid har trodd på at det fantes et overordnet prinsipp i våre liv, var ikke i tvil om at dette sammentreffet ikke var tilfeldig.

Noen år senere var familien på besøk hos Joralf Jørstad, Snåsamannen. Han tok oss inn en og en. Da jeg kom inn, sa han:

Og du bærer fortsatt på en stor sorg, ser jeg.

Jeg ble ganske sjokkert. Joralf så noe som var skjedd langt borte, og for mange år siden. Han kunne også fortelle meg hvordan Dieter hadde sett ut, og hva som var skjedd med ham da han falt av toget.

Du trenger ikke bekymre deg mer, alt gikk så fort at han ikke rakk å ha så store smerter. Jeg kan også fortelle deg en ting til. Du og din familie går mot lyset.

Det var med en merkelig ro i hjertet jeg reiste fra Snåsa, en ro som jeg ikke har følt så sterkt verken før eller senere. Etter hvert fikk jeg også se min fars dødsattest og fikk detaljer rundt hans død. I dag er jeg ikke i tvil om at det var min far som kom til meg den nyttårsnatten for å gi meg et varsel om det som skulle skje.

Anonym

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.

 

Lesernes egne historier

I denne artikkelserien presenterer vi lesernes egne opplevelser. Har du en opplevelse du vil dele med andre, send oss en epost eller skriv til: Trine Spillum, Magic Magasin, Postboks 263 Økern, 0510 Oslo. Publiserte historier honoreres med inntil kr 1000,-.

Her er flere historier som dere lesere har delt med oss: