7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Hvilken hunderase passer til deg?

Hvilken hunderase passer til deg?

EMBLA - svarer på kjærlighetsspørsmål

EMBLA - svarer på kjærlighetsspørsmål

Spå deg selv med terninger

Spå deg selv med terninger

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

Han møtte opp i sin egen begravelse

Denne historien er det ikke jeg som har opplevd, men min mor.. Jeg synes det er en fantastisk historie, som jeg har veldig lyst til å dele med andre... Det tok mange år før jeg fikk høre om den, men da min mor skjønte at jeg hadde ”merket og sett” ting selv, fortalte hun meg historien. For meg har den blitt en sterk og god tankevekker...

Tips en venn på e-post

Min mors onkel, som min mor alltid hadde hatt et veldig godt forhold til, var død, og begravelsen hans, var nær forestående. Min mor var selvfølgelig lei seg, og denne onkelen var også hennes ”favorittslektning”, noe jeg absolutt kunne skjønne.

Selv om jeg ikke hadde hatt mye kontakt med ham, så hadde jeg alltid likt ham, for jeg syntes han hadde en så herlig humor. Han og hans kone fikk selv aldri noen barn, men jeg kan huske at han hadde et fantastisk samspill med barnebarna til sin søster, og han hadde en helt spesiell humor som appellerte både til store og små.

Begravelsesdagen opprant, og min mor reiste av gårde til kirken som var på et lite sted i Telemark, sammen med min mormor. Det var min mormors bror som var død. Kirken var som kirker pleier å være ved begravelser. Den var pyntet med masse vakre blomster, og mange triste mennesker fylte opp benkeradene. En alvorlig prest stod der framme og skulle snart begynne å fortelle alle som hadde kommet, om hvilken flott personlighet Hans Berg var. En hvit kiste stod pyntet med de vakreste blomsteroppsatser og kranser, og det var trykket hilsener på dem. Kirken var fylt med snufsing og hulking, en lyd som er helt vanlig å høre i begravelser, og så begynte presten å tale.

Min mor tørket snørr og tårer som de fleste andre, og rundt henne var det tett av folk som dukket ned i sine lommetørkler. Av en eller annen grunn løftet min mor på et tidspunkt hodet. Hun visste ikke hvorfor, men hun tittet plutselig opp mot det lille vinduet som var langt oppe på kirkeveggen. Og der... der satt onkel Hans! Han satt rett og slett på en kant nederst i det fargede kirkevinduet og dinglet med beina, som den naturligste ting av verden, mens han hadde blikket festet på alle de snufsende hodene under ham. Men ikke nok med det.. Han satt der og smilte og lo ned til dem. Eller lo han av dem?

Min mor sa da hun fortalte meg historien at hun hadde ikke reagert med verken redsel eller vantro da hun hadde sett onkel Hans. Men det hun sa, og det er det som er så fascinerende, synes jeg, var at hun følte at onkelen hennes hadde sittet der og ledd av forsamlingen. Hvorfor skulle de sitte der å gråte? Det var absolutt ingenting å gråte av... Min mor følte at han satt der høyt oppe og lo av alle de uvitende menneskene der nede... Døden var absolutt ikke siste endereis... Og det virket sannelig som han hadde tatt med seg humoren sin ”over til den andre siden”..

Lesernes egne historier

I denne artikkelserien presenterer vi lesernes egne opplevelser. Har du en opplevelse du vil dele med andre, send oss en epost eller skriv til: Trine Spillum, Magic Magasin, Postboks 263 Økern, 0510 Oslo. Publiserte historier honoreres med inntil kr 1000,-.

Her er flere historier som dere lesere har delt med oss: