Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Fornemmelse av tidligere liv

To ganger i livet har jeg fornemmet folk som tydeligvis har levd før. Jeg ønsker å dele mine opplevelser med leserne:

Tips en venn på e-post

For noen år tilbake møtte jeg en mann. Vi hadde ingen felles bekjente. Han hadde all sin slekt og familie i utlandet. Jeg kjente ikke mye til hans forhistorie.

I begynnelsen av vårt bekjentskap hendte det ofte at når jeg tenkte på ham, dukket det samtidig opp en eldre dame i tankene mine. Jeg trodde først det var moren hans, for han hadde fortalt meg at hun var 70 år. Men jeg skjønte fort at det ikke var hans mor likevel, for denne damen virket mye eldre. Eldre både i alder og påkledning. Som fra en litt annen tid. Hun var kledd i en lang, svart kjole med krage på. Slike som var vanlig i riktig gamle dager. Hun hadde en myndig utstråling som nesten skremte meg, men samtidig virket hun så moderlig og omsorgsfull. Jeg følte at hun passet på denne mannen litt.

Etter kort tid ble vi kjærester og samboere. Den gamle damen kom stadig for meg som et tydelig bilde i tankene mine. Som om hun ville meg noe. Da vi hadde vært sammen i åtte, ni måneder, bare måtte jeg spørre kjæresten min om han kjente en svært gammel dame. Han fortalte meg da straks om sin oldemor i Afrika. Hun levde til hun var over 90 år. Han husket henne godt. Han var fem år da hun døde. Hun pleide si at han var hennes favoritt unge.

Da han beskrev henne, var det akkurat som om han beskrev den eldre damen i tankene mine. Han fortalte at hun alltid gikk kledd i sort. Hun var enke etter en offentlig ”myndighetsperson”, og det kom flere tusen mennesker i hennes begravelse. Ja hun var så absolutt en myndig kvinne.

Da datteren vår ble født omtrent ett år senere, sluttet jeg å fornemme denne damen. Hun bare forsvant på en måte. Kanskje er det jeg nå skal fortelle en del av denne historien. Kanskje, kanskje ikke!

Da datteren vår var to år, hendte det at hun sa ting om "guttene sine i Afrika". Vi både lo og undret oss mang en gang over dette. Da hun var ca. tre år gammel, sa hun helt uventet:

" - Jeg døde i Afrika, men så kom de snille jente-englene og tok meg med til deg og pappa".

Hun var rørt og gråt, så jeg måtte trøste henne da hun sa dette. I tre og et halvt årsalderen sluttet disse historiene å komme.

Mange år senere får jeg samme indre bilde og fornemmelse av en annen person. Det er like sterkt og intenst som den gangen jeg fornemmet min samboers avdøde oldemor, så jeg tenkte jeg måtte finne ut av hvem personen var denne gangen.

Da jeg var på besøk hos min søster, fikk jeg en sterk fornemmelse av at det befant seg en skikkelse i huset. Jeg kunne se denne som et indre bilde klart og tydelig. En ung kvinne. Liten og sped av vekst. Jeg anslo henne å være et sted mellom 15 og 20 år. Sort, glatt hår, iført sjal over skuldrene og stakk (gammeldags ullskjørt). Hun virket unnselig, taus, mutt og fraværende. Det var noe provoserende over framtoningen. Kanskje var det den intense apatien eller likegyldigheten? Jeg vet ikke.

Jeg følte at hun hadde noe med min søsters mann å gjøre, så jeg tenkte å spørre ham om han hadde noen gamle slektninger, som det var knyttet en spesiell historie til. Da jeg fortalte min søster og hennes mann om denne unge damen, gispet min søster:

"- Åh, det er jo hun jeg hadde mareritt om!"

Hun hadde drømt at denne damen ville forføre mannen hennes. Det virket som om damen hadde en suggererende, bedøvende virkning på ham, så hun måtte nærmest sloss for livet hans i denne drømmen. Svogeren min bare lo. Han kjente ingen i slekten han kunne sammenligne denne kvinnen med.

Samme dag kom vår svigerinne innom. Vi begynte å snakke om hjemmet til vår far som lå noen kilometer unna. Hun antydet at det var noe guffent i ytre gangen hans. Først ville hun ikke si hva det var, men så sa hun at hun hadde sett noen der. En skikkelse som hun trodde ønsket å henge seg på en av mennene i huset. Hun beskrev skikkelsen nøyaktig slik som den kvinnen jeg og min søster hadde snakket om. Eneste forskjellen var at den hun så hadde sjal over hodet, mens jeg så henne med sjal over skuldrene.

Jeg ringte min far for å spørre om det var noen unge mennesker som hadde dødd i bygda vår på den tiden det var vanlig med slik påkledning. Han sa at de eneste han visste om var et ungt kjærestepar som hadde dødd samme døgnet av tuberkulose på 1920- tallet. Da han sa hvilken slekt jenta var fra, ble jeg ikke overrasket. Utseendemessig lignet hun veldig på noen av dem som lever i dag fra
den samme slekta.

Vi har ikke snakket om, drømt om, fornemmet eller sett henne etter denne dagen. Håper bare at hun har fått ro og funnet sin rette kjæreste igjen.

Med vennlig hilsen "Line"