Tips en venn på e-post
Det var oppfordring til publikum fra politiet om å melde fra om noen dro kjensel på dette området.
På kartet var tegnet inn hus, kirke, bro over elv, skoleområde osv., som lå slik til i terrenget at det minnet svært om mitt eget boområde. Fargen på husene var nevnt, likeså den moderne kirkens utseende.
Jeg tok en tur med bilen for å forsikre meg om at dette stemte og fikk en følelse av at mannen nok hadde gått opp i et skogsterreng like ved. Så sikker i min sak var jeg at jeg ringte politiet og fortalte om mine antakelser. De takket for det.
Dagen etter kunne politiet gjennom avisen opplyse at de hadde mottatt telefoner fra hele landet, fra sør til nord, hvor folk mente at ifølge kartskissen, var det i deres landsdel han befant seg.
Men politiet hadde bestemt seg for å konsentrere seg om de omgivelser jeg hadde nevnt, da flere personer hadde ment det samme som meg.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Dette hendte på sommeren, og det ble lett etter mannen med hunder over lang tid. Til slutt ble det meddelt at letingen var avsluttet uten resultat. Min reaksjon på dette var nå som om jeg bar på en stor sorg. Det var noe som ikke stemte.
Titt og ofte tok jeg turen ut i marka, dog med blandede følelser. Overbevist som jeg var om at han fantes der, var jeg også redd for at jeg skulle finne ham død, og hvordan jeg ville reagere hvis så var tilfelle.
Det var like før jul at en skiløper fant mannen død der oppe i marka. Så fikk jeg altså rett. En kan jo spørre seg selv i ettertid om hva som gjorde meg så engasjert i denne saken. Mannen var jo en totalt fremmed for meg.
Jeg har nok en følelse av at jeg ikke torde stole helt på min intuisjon. Å ringe politiet å fortelle om min uro, var jeg alt for beskjeden til å gjøre. Min sorgfølelse forsvant da mannen til slutt ble funnet.
Hilsen G.
Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop