Tips en venn på e-post
I november reiste Eva og jeg dit for å se støtten. Det var i begynnelsen av november, så vi kjørte gjennom et hvitt eventyrlandskap til vi kom til den lille bygda ved havet.
Mens vi kjørte, fortalte jeg Eva om de forskjellige stedene, og gamle minner fra tiden jeg bodde der dukket opp. Så fikk vi se den vakre kirken på høyden.
Vi gikk inn gjennom kirkegårdsporten. Det var Allehelgenssøndag, så gravene var pyntet og hundrevis av lys tent. Det var rim på bakken, og en trolsk stemning over stedet.
Vi lette til vi fant graven og støtten, der vi pyntet med krans og lys. Så gikk vi videre til svigerfars grav. Etterpå gikk vi tilbake til den første graven, for Eva ville ta bilder av støtten.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Etterpå ba hun meg stille meg ved siden av den og sa:
- Dette er nok det eneste bildet jeg får av foreldrene min sammen!
Etter en tid ble negativene fremkalt. Alle bildene av støtten var normale, men på bildet av meg ved støtten, kunne vi se ”røyk” på den andre siden av støtten, og i ”røyken” kunne vi tydelig se en skikkelse.
Jeg må tilstå at jeg fikk ”hakeslipp” da jeg så bildet!
Veronica