Tips en venn på e-post
Mathilde lå og sov på rommet ved siden av. Plutselig hørte vi et forferdelig skrik, et dunk og så lyder som hørtes ut som om noen ble kvalt. Vi styrtet inn på rommet og fant at Mathilde lå fredelig og sov. Som i et glimt så jeg en liten kvinne i svart kjole med blondekrage som sto ved sengen hennes.
- Mamma, dette er uhyggelig, sa Anne. – Jeg er redd!
Heldigvis opplevde vi ikke mer i de dagene hun var hos meg.
Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle
Senere følte jeg at jeg ikke var alene i huset. På kjøkkenet kunne jeg kjenne lukten av kokt melk, og på kjøkkenet og ute i hagen kunne jeg i et glimt se den lille kvinnen i svart kjole. Av og til hørte jeg tunge skritt, og noen som kom inn, men jeg så aldri noen. Barnebarna ville ikke leke i den ene stuen, som lå ved kjøkkenet. De sa det var en mann der. Og hundene mine gikk fort gjennom rommet og inn i den andre stuen.
Det gikk noen år. Så begynte spetakkelet for alvor. Presis klokken elleve om kvelden begynte det å dunke i veggen ved siden av stuen. Det krafset langs veggene. Jeg gikk for å se, men det var ingen der.
Etter at jeg hadde sovnet, ble jeg vekket av at det banket på soveromsdøren. I stuen ringte telefonen, selv om støpselet var trukket ut. Radioen slo seg av og på hele tiden. I andre etasje, i det ”grønne rommet”, kunne noen begynne å flytte på møblene. Når jeg gikk for å se, var bordet og sofaen flyttet til den andre siden av rommet.
En kveld jeg skulle gå og legge meg, kjente jeg en kald trekk fra andre etasje. Det viste seg at i det ”grønne rommet” sto vinduene åpne, og på bordet sto talglyset tent. Det var faretruende nær gardinen. Det var ingen vind ute. Vinduene hadde vært godt lukket, døren var stengt, og det var bare meg i huset.
Det rare var at når Mathilde var på besøk, var det helt stille. Så snart hun var reist, begynte levenet.
Så kom edderkoppene. De var overalt i alle størrelser. Ille for meg, som har nærmest edderkoppfobi. Det ble verre og verre, så jeg kontaktet en ekspert, som sprøytet hus og kjeller og ga meg en minisprøyte til beskyttelse. Det hjalp imidlertid ikke, og det ble så ille at jeg vurderte å flytte.
Til slutt kontaktet jeg en synsk dame. Hun kom hjem til meg og gikk rundt i huset. Hun så en mann og en kvinne som hadde bodd i huset tidligere. Mannen var voldelig, og kvinnen viste seg for meg for å søke beskyttelse. Mannen hadde eid gården tidligere og så på meg som en inntrenger. Han ville skremme meg bort. Paret hadde hatt en datter som døde av kveldning da hun var ett år. De fikk ikke flere barn. Ryktene ville ha det til at mannen hadde kvalt barnet i raseri.
Etter dette forsvant energien av kvinnen ganske fort. Mannen protesterte i det lengste, men til slutt forsvant også hans energi. Det ble rolig i huset. Melkelukten på kjøkkenet forsvant, og det beste av alt:
Edderkoppene ble borte!
En vakker sommerkveld gikk jeg til kirkegården og lette til jeg fant en gammel barnegrav. Innskripsjonen på steinen var dekket med mose. Jeg luket og stelte graven og plantet til slutt en rosebusk. Samtidig sendte jeg noen varme tanker til en liten kvinne i svart kjole med blondekrage.
Veronica