7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

Hvilken hunderase passer til deg?

Hvilken hunderase passer til deg?

Spå deg selv med terninger

Spå deg selv med terninger

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

En dag som heismontør

Jeg var nylig ferdig utdannet heismontør etter å ha utført flere år på skolebenken og i praksis. Endelig kunne jeg kjøre rundt og ta servicejobber på egenhånd uten tilsyn av en montør. Min første jobb førte meg til en høyblokk på Lambertseter i Oslo.

Tips en venn på e-post

Da jeg kom frem, fungerte ikke heisen. Dørene ville ikke lukke seg. Dette er et veldig vanlig problem når folk sparker i heisdørene. Jeg fant frem litt verktøy og får bøyd tilbake den forslåtte døra. Etter en time er heisen i drift igjen.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Jeg ringte til servicesjefen på kontoret og ba om en ny jobb. Da fikk jeg beskjed om at det var en heis som hadde stoppet. Stedet var gravlunden på Alna i Oslo. Jeg visste hvor dette stedet var, men visste lite om det. Jeg har sett at det er mange tyske graver der fra krigen, noe jeg synes er litt spennende.

Da jeg kom gående inn på gravlunden, så jeg at det var flere sigøynergraver der. Jeg lo litt for meg selv da jeg tenkte at sigøynerne og tyskerne har det sikkert hyggelig sammen her.

Jeg passerte opp til den første bygningen hvor jeg så at det var mennesker. De tok godt imot meg, og jeg fikk møte vaktmesteren på plassen. Han tok meg med til en annen bygning litt lenger inn på eiendommen. Ved første øyekast så det ut som et kontorbygg på en etasje, og jeg tenkte: - Kan det være noen heis her da?

Da vi kom inn i bygningen, var det mørkt. Vi skrudde på lyset, og da så jeg at det sto en gammel heis i gangen. Den førte visst ned til kjelleren. På høyre side var det en lang korridor med mange dører på hver side. Alle dørene var lukket. Jeg ble litt nysgjerrig og gikk en liten runde for å titte meg rundt. Den aller første døra var et toalett, men resten var kontorer. Det var litt merkelig, tenkte jeg, at ingen brukte disse kontorene.

I den andre bygningen, der jeg møtte vaktmesteren, virket det lite og trangt for de ansatte, mens her var det god plass. Jeg kikket litt rundt, og vaktmesteren fortalte meg at maskinrommet til heisen var plassert i kjelleren, og hvis jeg lurte på noe mer kunne jeg finne han ute på gravlunden.

Det var ingen reaksjon på heisen da jeg trykket på knappene. Jeg så en trapp på min venstre side som førte ned til en mørk kjeller. Jeg tok et skritt i retning av trappen, og da kom det et sterkt vindkast rett imot meg. Det var som om det var plutselig gjennomtrekk i bygningen. Det var litt pussig, for dette var i juli måned, men vinden som blåste på meg var iskald! Jeg ropte: - Hallo, er det noen der nede? Men jeg fikk ingen svar.

Jeg fortsatte å gå ned trappen til den mørke kjelleren. På vei ned så jeg en lysbryter i enden av trappen. Jeg trykket på knappen, og det kom ”blinkende lys” fra det slitte lysarmaturet i taket. Da lyset ble stabilt, kunne jeg se et skilt på en dør i kjelleren. Det sto at dette var veien til heismaskinrommet. Døren så ut som en stor kjøleskapdør. Jeg tok tak i håndtaket. Døren var kjempetung og hard å åpne. Da jeg åpnet døren, fikk jeg en iskald vind rett i ansiktet. Det måtte jo være et kjølerom, tenkte jeg.

Rommet var bekmørkt, men jeg kunne se en lysende bryter litt lenger inn i rommet. Jeg gikk inn i mørket, og den tunge døren ble lukket bak meg. Jeg skrudde på lyset, og det første jeg så var flere hvite likkister. Jeg visste jo at jeg var på en kirkegård, men hadde aldri trodd at heismaskinrommet var plassert på innsiden av likkjelleren! Jeg ble stående en liten stund og tenke. - Hva var den kalde vinden som traff meg øverst i trappen? - Kom det fra dette rommet? Men døren jo lukket, og det fantes ikke et levende vesen her bortsett fra meg. Jeg kjente gåsehuden spre seg raskt over hele kroppen min.

Det var et veldig utrivelig sted å være, og alt jeg tenkte på var å få heisen reparert så jeg kunne reise derifra. Jeg snek meg forbi kistene og frem til døren til heismaskinrommet. Jeg åpnet døren i en viss fart og startet feilsøkingen så raskt jeg kunne. Mens jeg satt på huk og undersøkte ledningssystemet til heisen, kjente jeg at noen sto og tittet på meg. Jeg trodde det var vaktmesteren som lurte på hvordan det gikk. Uten at jeg snudde meg, ropte jeg at jeg snart var ferdig, men ingen svarte. Jeg kikket meg rundt, men ingen var å se. Jeg ble stresset og nervøs av å jobbe her, og jeg måtte en tur på do.

Jeg løp opp trappen til toalettet som var plassert i den lange korridoren. Jeg registrerte at alle dørene nedover gangen var lukket, som de var da jeg kom. Mens jeg var på toalettet, merket jeg at noen sto utenfor og ventet på tur. Da jeg kom ut av toalettet, var det ingen der, men lyset var skrudd av. Jeg ble litt satt ut der jeg sto i en halvmørk gang. Jeg skrudde på lyset igjen og så at alle dørene nedover i korridoren sto åpne. Jeg vet at jeg brukte så kort tid på do at ingen mennesker i verden hadde rukket å løpe gjennom gangen og åpne alle dørene så fort og så stille. Jeg følte redselen komme krypende, og jeg sa høyt: - Vær så snill å la meg være i fred så heisen kan begynne å fungere igjen!

Jeg listet meg ned i kjelleren og tittet meg over skulderen etter hvert andre skritt. Jeg prøvde en siste gang å skru av og på hovedbryteren til heisen. Og plutselig begynte den å gå! Jeg tok et par testturer med heisen, før jeg pakket tingene mine og kjørte av sted.

Anonym

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.

Lesernes egne historier

I denne artikkelserien presenterer vi lesernes egne opplevelser. Har du en opplevelse du vil dele med andre, send oss en epost eller skriv til: Trine Spillum, Magic Magasin, Postboks 263 Økern, 0510 Oslo. Publiserte historier honoreres med inntil kr 1000,-.

Her er flere historier som dere lesere har delt med oss: