Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Det mystiske huset

Jeg har lenge hatt lyst til å fortelle om et hus, som man trygt kan kalle et spøkelseshus.

Tips en venn på e-post

En kjenning av meg bodde der (her kalt Jostein). Jostein leide det gamle huset, som lå et godt stykke utenfor Haugesund. Han og hans venner (navnene er forandret) fortalte meg om mange uforklarlige hendelser.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

Gjengen var ofte samlet i huset. En gang de hadde sittet og pratet, ble de forstyrret av skapdører som slo igjen på loftet. Jostein fortalte til de andre at av og til så han i sidesynet en person. Han fikk liksom aldri et skikkelig glimt av ham, og det hendte alltid på kjøkkenet. Han mente allikevel at det var en eldre kar med bukseseler.

Ved flere anledninger hørte Jostein tre harde bank på inngangsdøra, men det var ingen der.  En sensommerkveld skjedde det samme mens han hadde gjester. Alle hørte det samme. Jostein tok brødkniven i hånden og smøg seg ut på gangen, men det var ingen der. Døren var låst slik som den skulle være.

Etter en stund fikk Jostein kjæreste, Lise fra Haugesund. Hun jobbet skift og tok buss til jobben. Av og til måtte hun være hjemme alene, siden de to arbeidet på ulike tider. En kveld Jostein var sen, hørte Lise skritt fra andre etasje. Hun var sikker på at noen ”flushet”  toalettet. Var Jostein kommet hjem allerede?

Hun gikk ut i gangen, sto foran trappen og ropte på Jostein. Men ingen svarte. Jostein kom hjem mye senere og måtte tilstå for henne at det hendte ett og annet uforklarlig i huset, men det var ikke farlig.

Sent på høsten var gjengen samlet med sine venninner. Det var stor stemning, og ølet fløt. Folk gikk i ett sett på toalettet. Lise forlot forsamlingen for å hente et fotoalbum på soverommet. På vei gjennom gangen så hun en mann som fòr inn på badet. Han så litt krumrygget ut. Lise gikk inn igjen i stuen og fant ut at alle var tilstede. Jostein la merke til at hun ble hvit i ansiktet og spurte hva det var. Lise fortalte hva hun hadde sett.

Jostein ville ikke skremme de andre og tok henne til side. ”– Hvordan så han ut?” spurte han. – ”Han var eldre og hadde bukseseler på seg”, svarte Lise, redd og oppgitt. Jostein kjente jo igjen beskrivelsen. De så ikke flere gamle menn den kvelden.

Et par uker senere kom Lise hjem tidlig på ettermiddagen med buss. Hun ville lage middag. Det var ikke fullt så skummelt midt på dagen. Hun trallet og nynnet ved komfyren, da hun tydelig kjente lukten av sigarettrøyk. Jostein røkte. Var han hjemme? Hun fikk en frysende følelse. Hun hadde ikke hørt at Jostein kom hjem, og det ville være til feil tid også.

Angsten tok overhånd. Skjelvende og uvel tvang hun seg mot stuen, der lukten synes å komme fra. Inne i stuen lå et tynt lag med sigarettrøk i luften, og det luktet sterkt. Da fikk Lise panikk. Hun tok jakken sin og løp snublende ut. Hun hadde så vidt nerver til å vri om nøkkelen i utgangsdøren før hun styrtet ned mot hovedveien. Hun returnerte ikke til huset før etter fire timer. Da visste hun at Jostein hadde kommet hjem.

Fra nå av ville ikke Lise være i huset alene. Selv ikke på dagtid. Ut fra alt det som skjedde, ble samboerforholdet noe vanskelig.

En gang vasket begge gulvene i huset. Lise vasket trappen, da hun ropte at Jostein måtte komme. 

"- Se på vaskebøtta", utbrøt Lise, helt hvit i ansiktet. Vannet i bøtta ”sto og danset”, akkurat som om noen hadde sparket til den, og det ville ikke stoppe. Jostein tok bøtta og slengte vannet ut.

Om det var dette som fikk dråpen til å flyte over for Lise skal være usagt, men dessverre flyttet hun fra Jostein få dager etter denne hendelsen.

Uten Lise fikk festene en annen karakter. En kveld satt guttegjengen og drakk og spilte kort, da det banket på døren. Igjen var det ingen der. Guttene tok det som et varsel og begynte å rydde. Det var jo sent uansett. Men en av guttene fortalte meg om noe merkelig som skjedde:

- Jeg hadde akkurat tatt duken av bordet, som var full av bøss og skitt, og tørket over bordet med en våt fille. Jeg snudde meg for å vri opp filla i vannet. Da jeg snudde meg tilbake igjen, så sto det en tom ølflaske midt på bordet. Men jeg visste at jeg var alene i rommet akkurat da!”

Jostein bor fortsatt i huset alene. I hvert fall har jeg ikke hørt noe om at han har flyttet. Så ser du deg selv som en mulig samboerkandidat til Jostein, så har jeg nummeret hans..….

Helge Dahl