7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

INGHILD - treffsikre spådommer i fortid, nåtid og fremtid

INGHILD - treffsikre spådommer i fortid, nåtid og fremtid

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

EMBLA - svarer på kjærlighetsspørsmål

EMBLA - svarer på kjærlighetsspørsmål

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

Det hjemsøkte huset

I 2007 kjøpte jeg et hus i Hemnes, Aurskog for å drive hundeoppdrett. Helt fra starten virket huset merkelig. Det var plassert helt innerst i en blindvei. Tomten var dekket med kraftige grantrær, så det var lite innsyn fra gårdene som lå i nærheten. Det var et lite, hvitmalt trehus. Jeg tilbrakte den meste av tiden i den lune stua foran peisen.

Tips en venn på e-post

En av de aller første dagene satt jeg i sofaen min. Sola skinte ute. Jeg hadde nettopp fått møblene mine på plass. Så merket jeg plutselig lukten av tobakk. Det føltes som om noen satt i sofaen ved siden av meg og blåste røyken provoserende i ansiktet mitt. Jeg sa til meg selv: ”- Det må være pappa som står på utsiden av døra og røyker ferdig før han kommer inn.” Men ingen pappa kom.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Jeg hadde to store mastiffhunder boende i huset sammen med meg. Adena og Pollux het de. Adena sto ofte med store, sorte, skremte øyne og stirret rett inn i et hjørne av stua. Mens Pollux knurret og bjeffet så det skummet ut av munnen hans. Hundene kunne stå og se ut i rommet mens de holdt på slik. Om jeg stilte meg i veien for de, så flyttet de seg til siden så de kunne se ordentlig. Selv om jeg ikke kunne se noe spesielt, begynte jeg allikevel å ane hva som foregikk. Dette var første gang jeg kunne føle en ånd så tydelig.

Jeg har for øvrig alltid vært ivrig å se på “Åndenes makt” og lignende serier på TV. Da jeg satt i stua og så på TV, kunne det plutselig passere en stor, sort skygge på kjøkkenet. Eller så kjente jeg det kom “vind” fra en person som passerte, mens jeg lå på sofaen eller i senga. Det luktet alltid svett, gammel mann av denne “vinden”.

Jeg ringte ham som jeg kjøpte huset av og sa at jeg trodde han også hadde merket noe her i huset. Det var umulig ikke å gjøre det! Han tilsto og svarte:

”- Jeg ba alltid om å få være i fred da jeg var innom, men jeg orket aldri å være der så mye”.

Den forrige eieren eide huset i fire år. Jeg fant ut at personen som bodde der før, tok selvmord i samme huset.  Han var en ung, rolig mann, som ikke hadde synlig grunn til å ta livet sitt. Men han ble deprimert av å bo i huset.

Om natten drømte jeg mye. Men aldri om noen kjente. Det var som om drømmene tilhørte en annen. Jeg hadde store problemer med å få sove i huset, så jeg kunne fort ta meg en dram eller sitte oppe å se på komedieserier til jeg sovnet. PC'en min sto alltid på ved siden av sengen min. Den var koplet til en skjøteledning som har en rød hovedbryter til alle ledningene. Denne lå godt gjemt under sengen. Om jeg skulle skru av denne, så måtte jeg løfte opp madrassen og rammebunnen under.

Nesten hver natt, da jeg var i ferd med å sovne, fikk jeg gåsehud over hele meg. Jeg følte det var noen som sto over meg. Det var en ekkel følelse.  Jeg dro dyna over hodet og ba om fred. Dagen etter var PCen skrudd av. Jeg trykket på ON knappen, men ingen ting skjedde. Jeg løftet opp madrassen og treverket. Noen hadde trykket på den røde knappen. Dette skjedde nesten hver eneste natt.

Jeg likte ikke å sove der alene. Hadde jeg ikke hatt hundene, så hadde jeg nok aldri vært der. Jeg fikk flere og flere drømmer. Vonde drømmer og tanker. Det var en stemme som sa at jeg skulle skade meg selv. Ta livet mitt! Jeg tenkte høyt; ”Hæ, hva skjer med meg? Hvorfor er jeg sånn?”

Jeg var konstant sliten når jeg var hjemme. Det eneste som fristet var å ligge rett ut på sofaen. Men når jeg gikk ut, så følte jeg meg mye bedre. Humøret var på topp, og alt var bra.

En kveld skulle jeg og en kamerat lage middag sammen i huset. Før besøket gikk jeg i dusjen. Men idet jeg skrur på vannet, braker det løs i stua. Noen skrur på stereoanlegget på full guffe. Det første jeg tenker er at jeg har glemt å skru det av, og hundene har kommet borti play- og volumknappen. I det jeg skrur av vannet, skrur noen av musikken. Når jeg går ut av badet, ligger begge hundene i burene sine, som er lukket. Jeg forsto med en gang hvem som hadde ”leket seg”.

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

Når kameraten min kom, skulle vi lage hjortestek, men vi fant ikke steketermometeret. Jeg visste med 100 prosent sikkerhet hvor det lå, men nå var det borte, så jeg forklarte ham at ånden i huset hadde tatt det. For å være sikre på at termometeret var borte, dro vi ut alle skuffene på kjøkkenet. Så tok vi en og en gjenstand fra skuffen og la til side. Dette gjorde vi sammen for å bevise ovenfor hverandre at steketermometeret faktisk var borte! Jeg avsluttet med å si: ”Vent å se, i morgen ligger det der det alltid har gjort.”

Vi kjørte til butikken og kjøpte en nytt steketermometer. Maten ble laget og smakte fantastisk. Siden begge tok en øl til maten, valgte kameraten min å overnatte på sofaen. Dagen etter skulle vi rydde på plass tingene vi hadde brukt kvelden før, og det første vi ser når vi åpner kjøkkenskuffen, er det gamle steketermometeret, som ligger øverst av alle tingene. Nå hadde jeg to termometre.

Jeg hadde flere venner på besøk i dette huset som opplevde uforklarlige ting. To jenter passet huset og hundene mine en helg. De ble skremt av lyder i huset og brannvarslere som startet om hverandre og sluttet igjen. En venninne av meg lå på sofaen mens jeg var på kjøkkenet. Hun hadde vondt i hodet og hadde en klut over øynene. Jeg hørte at hun plutselig begynte å prate om masse rart. Akkurat som om hun fikk svar på de tingene hun spurte om. Jeg gikk inn og spurte hvem hun pratet med. Hun spratt opp av sofaen med store øyne og skriker: ”- Var det ikke deg?”  Vi merket begge to at det var en til i rommet.

Når min venninne var til stede, kunne jeg skimte ham som en uklar skikkelse. Det kan sammenlignes med et vindu som det renner vann på. Slik så jeg ham.

Flere dager senere skjedde det mange uforklarlige ting. Pollux ble borte for meg. Jeg lette og lette. Men fant han ikke før sent på kvelden. Han var ikke en hund som stakk av. Han hadde en skade i skulderen, så han orket ikke å løpe så mye. Og Adena hadde løpetid, så han ville normalt ikke forlatt henne. Når jeg til slutt fant ham, viste det seg at han bare hadde startet å gå i en strak linje vekk fra huset. På ferden hadde han krysset en elv med sterk strøm. Til slutt, da han var tom for krefter, fant han en gård som han kunne søke ly ved. Han ble kjempe glad da jeg fant ham. Kvelden ble ikke helt som planlagt.

Når jeg kom tilbake til huset, laget en venn av meg mat mens jeg dusjet. Da maten ble servert, var det masse dugg på rutene. Det var kaldt ute, og varmt inne fra matlaging, dusj og peisen. Vi var kjempe sultne begge to. Vi rakk ikke å ta en matbit før vi så at noen begynte å tegne i duggen på ruta rett bak oss. Det ble tegnet fire linjer. Det så ut som om noen prøvde å skrive noe, men det ble for utydelig. Dette var helt sprøtt, og det ble siste gang min venn ville besøke meg.

Dagene gikk og det skjedde stadig oftere merkelige ting. Jeg reiste på besøk til andre så ofte jeg kunne for å få pause fra mitt eget hjem.

Da jeg kjørte hjem en kveld, hadde det nettopp sluttet å snø. Det fantes ingen spor på veien. Ikke før jeg nærmet meg mitt eget hus. Da la jeg merke til at en person med store sko gikk i retning mitt hus. Jeg kjørte sakte inn på gårdsplassen. Jeg så at sporene ledet mot inngangsdøra mi og sluttet der, men det var ingen spor i motsatt retning. Altså var det noen der inne. Kanskje en innbruddstyv eller en som vil meg noe vondt?

Jeg gikk inn i uthuset mitt og hentet en øks. Men så tenkte jeg at hvem tør å gå inn i huset, der det er to store vakthunder? Men det var helt stille der inne. Jeg beveget meg sakte mot døra, som merkelig nok var låst. Jeg gikk inn, og hundene mine ble glade som de alltid blir. Jeg slapp de løs, og de hoppet og spratt av glede, som de alltid gjør. De viste ingen tegn til at det hadde vært noen fremmede der. Jeg gjennomsøkte huset, men det var ingen å se.

Jeg tok med hundene ut og gikk en runde rundt tomta. Det fantes ingen flere spor. Bare mørket fra natten og ulvehyl fra det fjerne. Månen og stjernene skinte ned på  oss. Jeg ble satt ut igjen. Det er bare utrolig hva som skjer i dette huset. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Jeg begynte å lese kjøpspapirene til huset. Der står det at byggeåret er ukjent. Jeg ble nysgjerrig på hvem som egentlig er i dette huset. Hvorfor er han så sint! Hvorfor vil han skade meg?

Jeg ble dårligere og dårligere av å være i dette huset. Noen ganger kunne jeg ramle sammen på bakken når jeg skulle klippe gresset. Der lå jeg og ristet. Uten å forstå årsaken. Jeg bestemte meg for at jeg ikke lenger kunne bo her. Jeg hadde tapt mot de ukjente, onde kreftene i dette huset.

Jeg fikk muligheten til å bo et annet sted en periode mens jeg prøvde å få solgt stedet. Jeg fikk venner og familie til å hjelpe meg. Etter at jeg hadde pakket sammen tingene mine i huset, sjekket jeg ekstra nøye at alle ovner var skrudd av. Så reiste jeg til mitt midlertidige bosted.

Etter noen få dager kom jeg tilbake. Jeg ryddet sammen noen saker på soverommet, da jeg plutselig merket lukten av svidd plastikk. Jeg gikk bort til ovnene, og de var satt på full guffe. Plastsekkene jeg hadde satt oppetter veggene, hadde plutselig kommet i berøring med ovnen og begynt å smelte. Jeg dro ut alle ledninger. Litt senere denne dagen ble kjøleskapet mitt skrudd på det kaldeste. Og for å regulere temperaturen på kjøleskapet, måtte jeg ta av et deksel. Kjøleskapet har fungert fint hele den perioden jeg hadde bodd der. Så det var rart at dette skjedde nå. Alle brusbokser eksploderte av kulden i kjøleskapet.

Alt som skjedde nå slet meg ut både fysisk og psykisk. Jeg fikk hjelp til å vaske meg ut av huset. Jeg så fingermerkene i vinduet en siste gang før de ble vasket bort. Huset ble solgt, og jeg var lettet. Helsa mi ble så dårlig mens jeg bodde på denne plassen, at jeg var nødt til å selge og omplassere hundene mine. De fikk begge gode og trygge hjem. Men jeg savner de sårt, og det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på dem.

Anonym

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.

Lesernes egne historier

I denne artikkelserien presenterer vi lesernes egne opplevelser. Har du en opplevelse du vil dele med andre, send oss en epost eller skriv til: Trine Spillum, Magic Magasin, Postboks 263 Økern, 0510 Oslo. Publiserte historier honoreres med inntil kr 1000,-.

Her er flere historier som dere lesere har delt med oss: