7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Hvilken hunderase passer til deg?

Hvilken hunderase passer til deg?

EMBLA - svarer på kjærlighetsspørsmål

EMBLA - svarer på kjærlighetsspørsmål

Spå deg selv med terninger

Spå deg selv med terninger

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

Da Vår Herre berget far

Bestefar, eller far som vi kalte ham, vokste opp på ei lita øy langt ute i havgapet. Selv om øya var lita, bodde det flere familier der i sin tid. Øyværet lå så langt til havs at det var kort vei til å drive fiske derfra. Mormor kom til øya som ung tjenestejente og ble værende der til øyværet ble fraflyttet mange år senere.

Tips en venn på e-post

Far fortalte sjelden om livet sitt. Han var en stillfaren kar. Likevel ble han en av kystens helter under krigen. Han hjalp nemlig til med å sende folk over til England. Det var mange etter krigen som kunne takke far og hans bror Ingolf for at de overlevde krigen.

De to kjente farvannene i øyriket som sine egne bukselommer. I ly av nattens mørke hentet de folk fra lengre inn i landet som måtte flykte. Så var det bare å vente på signal og så skysse disse menneskene ut til havs der større fartøyer ventet, som fraktet dem over til England. Noen ganger kunne de vente i flere dager på beskjed om avlevering, og da tok de med seg folkene hjem mens de ventet.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Det var en stor risk de tok, for hjemme hadde de begge kone og barn. Far og Ingolf bodde i hver sin ende av samme hus. Sammen med dem bodde også foreldrene deres, så det var folksomt i den lille stua. Huset lå på det høyeste punktet på øya med god sikt inn mot fastlandet. Far følte dermed en viss trygghet om at de ville oppdage fienden i tide om tyskerne skulle dukke opp. Likevel holdt det på å gå galt en gang. De hadde fått nyss om at tyske fartøyer spanet etter dem fra et øyvær i nærheten.

Hjemme hadde de tre personer som alle var ettersøkt av tyskerne og måtte over til England. De hadde bodd hos dem noen dager nå i påvente av signal om å bli kjørt videre. Det var en svært stressende situasjon, siden alle visste at tyskerne var i nærheten. For mormor og svigerinnen var dette en fæl påkjenning. De hadde små unger og visste at om mennene deres ble tatt, ville de begge bli enker tidlig. Likevel støttet de mennene sine fullt ut i deres arbeid.

Så kom tyskerne. Fra et vindu i stuen så de klart flere tyske marinefartøy komme mot dem. En kan vel nesten ikke tenke seg for en panikkartet stemning det må ha vært i stua den dagen, for å gjemme bort tre voksne personer på ei skrinn øy var en umulighet. Å ta en av båtene og stikke til havs ville også vært nytteløst. Tyskerne ville da fått øye på dem og innhente dem fort. Å holde folk skjult andre steder på øya var far sterkt i mot. Andre skulle ikke settes i fare for det de drev med.

De fulgte tyskerne med kikkerten. Først strandet de på ei øy der far hadde ei høyløe. Mannsterke gikk de i land og saumfarte hele øya. Da de gikk inn i løa tok de frem bajonettene. Trolig for å stikke gjennom høyet på leting etter folk. Først nå gikk alvoret opp for far. Han kunne ikke berge dem!

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

Da håpet mest syntes å være ute, stilte far seg opp foran vinduet. Så ropte han opp til Vår Herre: ”Kjære du allmektige, nå har jeg gjort hva jeg kan for å hjelpe disse karene, så nå får du gjøre resten”.

Tyskerne var nå farlig nær øya. Men det var som om Vår Herre hørte fars bønner, for plutselig snek en tykk tåke seg inn over hele havgapet. Den tåken var så intens og tykk at mormor siden fortalte at hun aldri hadde opplevd lignende hverken før eller senere. Nå gjaldt det å handle raskt! Hvor tyskerne var, visste de ikke, men de antok at de la seg til å vente på at tåken skulle lette.

Far og Ingolf fikk de tre mennene i en liten båt, og så rodde de av gårde med dem så stille de kunne. Målet var å få dem til den øya der tyskerne alt hadde lett etter dem tidligere. For to karer som kjente farvannet var det lett å finne øya. Verre var det å få loset karene opp i løa. Så fort mennene var gjemt, satte de kursen hjem igjen. Far sa senere at de var så nære innpå tyskerne at han kunne høre dem prate.

Så fort de hadde tjoret båten fast til kai, begynte tåken og lette. Far og Ingolf måtte krype opp til huset for ikke å bli sett. Like etterpå krydde det med tyskere på hele øya. De gikk fra hus til hus, og hver krok på øya ble saumfart. Både far og Ingolf ble grundig avhørt, men de hadde selvsagt ikke sett noen rømlinger. Tyskerne ble liggende utenfor øya i to dager før de satte kursen tilbake mot fastlandet. Da hadde karene i løa ligget der uten mat og drikke og varme klær. Likevel var de overlykkelige da far kom. Nå bar det rett til havs med dem. Og nok en gang fikk far litt ekstra hjelp.
Selv om de ikke hadde fått beskjed ennå om at hentebåt var i vente, bare følte far at han måtte dra. Da viste det seg at båten som skulle hente dem hadde holdt på å gjøre vendereis da de hadde hørt om tyskerne, men nå fikk de øye på far og lå og ventet. Dermed endte det godt for de tre siste personene far var med å berge.

For sin innsats under krigen fikk både far og Ingolf Kongens fortjenestemedalje. Men i ettertid sa far selv i et radiointervju: "Vi var tre om det!"

Anonym

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.

Lesernes egne historier

I denne artikkelserien presenterer vi lesernes egne opplevelser. Har du en opplevelse du vil dele med andre, send oss en epost eller skriv til: Trine Spillum, Magic Magasin, Postboks 263 Økern, 0510 Oslo. Publiserte historier honoreres med inntil kr 1000,-.

Her er flere historier som dere lesere har delt med oss: