Magic Magasin

Norges største alternative magasin på nett. Her finner du mye interessant lesestoff som kan være til stor inspirasjon, samt alt det spennende og uforklarlige som finnes mellom himmel og jord.

Bisettelsen ble slik hun ville

Kathrine var en høyt respektert spesialpedagog på skolen jeg jobbet på. Hun hadde en spisskompetanse som vi andre til stadighet dro nytte av, og hun elsket jobben med elevene. Det var simpelthen livet hennes.

Tips en venn på e-post

Hun levde og åndet for disse elevene som i utgangspunktet var utstyrt med litt mindre håndbagasje enn de fleste andre. En dag, sånn plutselig, i hvert fall tilsynelatende plutselig for oss andre, så fikk hun veldige magesmerter, og hun gikk til legen dagen etter. Fra den dagen hun dro til legen, til den dagen hun døde, gikk det kun litt over to måneder.

Vi satt igjen med sjokk og vantro da beskjeden kom om at den kjære kollegaen hadde forlatt oss, fordi kreften, som hun ikke visste hun hadde, hadde spredd seg i hele kroppen hennes. Jeg satt på pauserommet i sjokk sammen med andre kollegaer, og lyttet til samtalen som foregikk ved siden av meg.

Ønsker du å vite mer? Snakk med en klarsynt fra Magic Circle

”Tenk når Erik (en tidligere elev med sine spesifikke lærevansker) kommer til å komme i begravelsen. Kathrine syntes jo at det var helt forferdelig hvordan han oppførte seg da han var i begravelsen til Trine (en elev som døde) Han hoppet jo i midtgangen, hoiet og bråkte, uten at de pårørende sa noe.”

Av en eller annen merkelig grunn, tok jeg med meg denne samtalen inn i mitt hode de påfølgende dagene, uten at jeg var bevisst på det. Den eleven lå liksom bare i bakhodet mitt, og det var en elev som nå gikk på videregående, og som jeg selv aldri hadde vært lærer for.

Jeg ville så gjerne at Kathrine skulle få en ”god avskjedsseremoni” som ingen avbrøt på noe vis.

Dagen for bisettelsen opprant, og det var enormt med mennesker som hadde møtt opp for å ta avskjed med Kathrine. Selv stod jeg sammen med noen av mine kollegaer i yttergangen, da døren til kirken åpnet seg.

Jeg gikk inn sammen med de andre jeg kjente, men plutselig skjedde det noe som jeg ikke skjønte noe av. På et blunk var alle de jeg gikk sammen med borte fra meg, (de satt helt andre steder så jeg senere) og jeg hørte en kjent stemme ved siden av meg, som gjentok og gjentok det samme.

”Jeg vil sitte ved siden av Hege! Jeg vil sitte ved siden av Hege!”

Forfjamset konstaterte jeg at det var vår tidligere elev Erik, som insisterte til sin mormor at han ville sitte ved siden av meg. Noe jeg fant meget underlig. Jeg lot som jeg ikke hørte det, men da jeg satt meg innerst på benken, var det nettopp han som satte seg helt oppi meg. Og da mener jeg irriterende oppi meg.

Han er en gutt med psykisk utviklingshemming, og han satt og klappet meg på armen, lente seg inntil meg, og gjorde i og for seg uskyldige ting, men jeg kjente at dette irriterte meg. Jeg ville jo følge med på det som presten sa, og være der for Kathrine…

#kampanje2#

Jeg fikk med meg det meste av bisettelsen, men jeg kjente at denne eleven irriterte meg etter hvert noe gruelig. Jeg kunne ikke skjønne at han skulle klistre seg inntil nettopp meg! Han var riktignok stille under hele bisettelsen, noe som i seg selv var uvanlig… Men jeg skjønte det ikke.

Ikke før hele seremonien var over, og vi var på vei ut av kirken… DA slo det ned i meg som en bombe… Jeg fikk jo det jeg ba om… Jeg ville at Kathrine skulle få en fullverdig bisettelse, og at ikke Erik skulle ødelegge noe av seremonien. Det gjorde han heller ikke. Av en eller annen grunn roet han seg helt ned, bare han fikk være ved siden av meg…

Jeg var sikker på at Kathrine var fornøyd med den vakre bisettelsen hun fikk. Og ikke nok med det, hun var nok strålende fornøyd med at hun til slutt fikk se at hennes tidligere elev (som hun hadde fulgt fra han var nyfødt faktisk) endelig kunne oppføre seg…

Liv Hege Refsdal

Slik blir 2024 for deg! Bestill et personlig årshoroskop