7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

IRENE SUNSHINE -vi har alle svarene i oss

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

GRO ANITA – populær «trollkvinne» med sterkt klarsyn

Hvilken hunderase passer til deg?

Hvilken hunderase passer til deg?

Spå deg selv med terninger

Spå deg selv med terninger

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Vår indre biologiske klokke

Den indre klokken vår kalles også for den biologiske klokken. De fleste organismer på jorden, fra encellete organismer til mennesket, har denne biologiske klokken. Hva er så dens oppgave, hvordan kommer den til synet, og hva er mekanismene bak?

Tips en venn på e-post

Ved Peter Ruoff, Universitetet i Stavanger

Vi lever på en roterende planet som gir oss dag og natt. Gjennom rotasjonen av jorden rundt solen og dens skjeve rotasjonsakse får vi årstider med varierende temperatur og klima, inkludert sommer og vinter på nord- og sørdelene av kloden.

Organismene har gjennom evolusjonen utviklet en presis klokkemekanisme for å tilpasse seg nettopp denne dag/natt rytmen og årstidene.

Les også:
God søvn gir godt humør 

Fotoperiodisitet

Et av de mest fascinerende fenomener er hvordan dyr, spesielt fugler og noen sommerfuglarter, tilbakelegger lange strekninger om våren og høsten for å unngå forandring i værforholdene som ville bety en sikker død.

En høstdag flyr en flokk svaler sørover, slik de gjorde på samme tid årene før. Dette har noe med daglengden å gjøre. Ved en ”kritisk daglengde”, blir fuglene urolige, samles, og reiser samlet eller puljevis. Det er ikke bare fugler dette gjelder.

Ved Oregons kyst i USA kan man hver høst delta på ”whale watching” og observere hvaler som drar til sørlige strøk for å få unger. Andre eksempler er bjørnen som går i hi om høsten. Men dette gjelder også planter, som alltid blomstrer ved bestemte årstider.

Felles for det som skjer, er tilstedeværelsen av en indre, biologisk klokke som måler daglengden. Ved en ”kritisk daglengde” blir viktige fysiologiske prosesser satt i gang, som for eksempel prosesser som har med reproduksjon eller beskyttelse å gjøre. På fagspråket kalles dette fotoperiodisitet.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Lys/mørke veksling

En av de første observasjoner av den biologiske klokken kommer fra oldtiden, ca. 400 år før Kristus. Det var Androstenes, en av admiralene til Alexander den store som under en reise til India observerte bladbevegelser i treet Tamarindus indica. Disse spektakulære bladstillingene er avhengig av om det er dag eller natt. Androstenes skrev at plantene tydeligvis måtte sove om natten. Dessverre er det kun fragmenter igjen av hans reisebeskrivelser til India, men fenomenet om plantenes søvn og deres bladbevegelser ble etter hvert mer detaljert studert. 

plante mot sol iStock_000009755543Large 
 

I 1729 kom en interessant oppdagelse fra den franske astronomen Jean Jacques De Mairan, som begynte å studere bladbevegelser og ”plantenes søvn” mer systematisk. Han flyttet Mimosaplanter i et mørkt rom. Til sin store forbauselse fortsatte bladbevegelsene i mørket og var ikke betinget av lys/mørke vekslingen.

Forsøk med mennesker som holdes i et isolert rom (ingen radio, klokke, TV etc), hvor deltagerne selv kan bestemme nårlyset skal være av eller på, viser at vi har en circadian periode av ca. 25-26 timer. Det fins imidlertid noen mennesker med en periode mindre enn 24 timer. De fleste av oss har imidlertid tendensen å stå opp senere og senere hvis man befinner seg i et isolert rom. Men så har vi mekanismer som for eksempel vekkerklokker, som timer oss slik at vi kan tilpasses jordens 24 timers dag-nattlengde.

Men De Mairan hadde ikke helt urett i sin antagelse at lys måtte ha en innvirkning på circadiane rytmer. Studerer man Mimosaplanter nøyere, og varier dag-natt-lengden, hvor plantene befinner seg i et isolert rom, så vil man se at bladbevegelsene blir synchronisert med denne nye pålagte rytmen. Vi kaller ytre faktorer som påvirker den circadiane periodelengden (slik som vekkerklokken) for ”Zeitgeber”. Ordet kommer fra tysk og betyr noe som ”tidsgiver”. De viktigste ”Zeitgebere”, dvs. faktorer som påvirker den circadiane rytmen og dens periodelengde for de fleste organismer, inkludert menneske, er lys, måltidene (tilgang til mat), og temperatur.

Med andre ord: Vi ville våkne hver dag en time senere hvis vi ikke hadde en vekkeklokke eller en annen ”Zeitgeber” (Lys/mørke vekslingen) som hver dag stiller fasen til vår biologiske klokke. 

Håndanalyse - Hånden avslører alt!

A- og B-mennesker

Søvn er en prosess hvor organismen bruker en del av døgnet for å hvile. Den biologiske klokken spiller
en viktig rolle for å styre fasene hvor organismen hviler eller er aktiv. Noen trenger mindre søvn enn andre. Vi snakker gjerne om A- og B-mennesker. I praksis har B-mennesker lettere å forbli i skiftarbeid enn A-mennesker på grunn av døgnrytmen. Skiftarbeidere har problemer med å tilpasse seg ulike døgnrytmer med vekslingen mellom tidlig- og senskifter. De må derfor stadig tilpasse sin biologiske klokke til en ny arbeidsrytme.

Den britiske statsminister Margareth Thatcher unngikk i sin tid et attentat på grunn av sin ekstreme arbeidsrytme. En bombe ble plassert under sengen og skulle gå av mellom klokka fire og fem, men da hadde den aktive statsministeren allerede forlatt sengen og var i fullt arbeid. 

For øvrig har studier vist at det skjer flest ulykker mellom klokka tre og fem om natten. Da er våre sanser minst på vakt. Tsjernobyl-ulykken skjedde for eksempel i det tidsrommet.

Tidssoner/Jetlag

I dag har vi muligheten til å krysse mange tidssoner på relativt kort tid. Etter en flytur, for eksempel til New York, blir vi pinlig klar over at vi har beholdt vår lokaltid da vi begynte reisen. Vi har simpelthen ikke synkronisert vår indre klokke med de nye omgivelsene. Vi er våkne når de andre sover, og vi  ønsker å sove når de andre er våkne. Med andre ord: Vi har jetlag. Det tar cirka en uke å tilpasse oss den nye tidssonen, dvs. det er denne tiden vår biologiske klokke trenger for å synkroniseres med omgivelsene. For å bli kvitt jetlag raskest mulig, er det viktig å utsette seg for de mest effektive ”Zeitgebere”, i de nye omgivelsene, dvs. å være ute i lyset og innta måltider sammen med en god væskebalanse.

En annen interessant egenskap av den biologiske klokken er at den er temperaturkompensert. Med det menes at periodelengden er praktisk upåvirket av ulike temperaturer. Alle moderne høypresisjonsklokker, slik armbåndsuret jeg har, har en innebygd temperaturkompensasjon. Uten temperaturkompensasjon i våre mekaniske og elektroniske klokker, ville det være umulig å holde tidssonene intakt. Bare tenk på hva som ville skje hvis for eksempel klokkene på sommeren eller innendørs ville gå raskere enn klokkene utendørs eller om vinteren?

Helse

De fleste hjerteinfarkter skjer mellom klokka sju og ti om morgenen. Da stiger blodtrykket. Derfor bør hjertemedisin tas om morgenen. Noen har også rapportert at kreftbehandling synes å være mer effektiv ved å ta medisiner ved bestemte tider av døgnet. 

Noen er rammet av genetiske sykdommer i forbindelse med den biologiske klokken. I ”Advanced Sleep-Phase Syndrome” (ASPS) har personer som vane å legge seg mye tidligere enn normalt, typisk mellom klokka 18 og 20. Personer med dette syndromet har en vanlig søvnperiode, og pleier å stå opp mye tidligere, det vil si mellom klokka ett og tre, men aldri senere enn klokka fem.

Dette vil nok være ideelt for en som er programleder i Frokost-TV, men vil antagelig føre til personlige og sosiale problemer. Tenk deg hvordan det ville være å leve sammen med en person som har sin rytme fremskyndet med fem, seks timer? 

Det viser seg at fra ekteskap hvor en av foreldrene har ASPS, kan noen av barna arve dette syndromet og få den samme ukristelige søvnrytmen. 

Peter Ruoff er professor i biologisk kjemi ved Universitetet i Stavanger med forskningsområdet omkring kjemiske oscillatorer, den biologiske klokken og robust adaptive systemer. Han bruker soppen Neuropora crassa (rød brødmuggsopp) i sin forskning, først og fremst fordi den har en rask generasjonssyklus, dens biologiske klokke kan lett studeres, og soppen er ”snill”, det vil si at den ikke er sykdomsfremkallende (patogen).

Kilder:

O. D. Lærum: Mennesket og tida, 157 s, ill. Oslo: Det Norske Samlaget, 1999.

W. Jolma, O. D. Laerum, C. Lillo, and P. Ruoff: Circadian Oscillators in Eukaryotes. WIREs Systems Biology and Medicine, 2010.

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.