7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Har du en falsk venn???

Har du en falsk venn???

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Hvilken måned er du født i?

Hvilken måned er du født i?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

En hyllest til løvetannen

Med våren kommer løvetannen. Vi ser den overalt, og den dukker opp på de utroligste steder, majestetisk langs asfalten, i skråninger eller i godt selskap med åkersennep, som solgule tepper over åker og eng. Visst er den vakker, men få planter er så forhatt som løvetannen. Likevel har den en viss nytteverdi.

En ensom løvetann
En ensom løvetann

Tips en venn på e-post

Løvetannens blomst er egentlig mange små blomster som sitter sammen i en kurv. Hver blomst i kurven har støvbærere og fruktemne.

Les også:
Aromaterapi - godt for kropp, sjel og sinn
Naturens egne mirakler

Når løvetannen blomstrer, setter den frukt, uten forutgående befruktning.  Når frukten (som har en tynn stilk med hvit, myk fnokk ytterst) er moden, løsner den lett fra kurven. Den er utstyrt med et av de fineste sveveapparatene i planteriket. Vinden kan blåse fnokken langt av gårde. Når frukten lander på bakken, kan den spire og vokse til ny løvetann.

Således er løvetannen ugress, som vanskelig lar seg utrydde. Til tross for desperate forsøk på å fjerne den forhatte ugressplanten fra hagen, dukker den freidig opp igjen. Kanskje vi likevel kan endre syn på løvetannen når vi fokuserer på nytteverdien av denne tross alt vakre, solgule blomsten?

Utbredt plante

De gamle grekere trodde at løvetannen var små stykker av sola. Når Solguden kjørte over himmelen i vogn, blåste støvet opp og ble til løvetann.

Fra gammelt av var løvetannen en nytteplante for menneskene, som dyrket den på store arealer og i vikingtiden brukte kvinnene løvetannmelk som skjønnhetsmiddel. På 1200-tallet brukte arabiske leger planten mot øyesykdommer, og tyske legebøker fra samme århundret anbefalte løvetann mot magelidelser, uteblitt menstruasjon og urent blod.

Vi regner løvetannen som en typisk norsk blomst, men i virkeligheten kom den til Norge i importerte frø. I dag finnes løvetann over hele landet, fra den ytterste skjærgård til det sparsomme plantelivet langt inne på høyfjellet.

I en gammel beretning sies at landets første løvetannen ble oppdaget på en prestegård i Hardanger en gang på 1700-tallet.  Den blomsterinteresserte presten ble så begeistret over den solgule blomsten at han forbød folkene på gården å røre den. Prestens sønn kunne riktignok ikke dy seg, men kappet en dag toppen av løvetannen. Faren ble så rasende at han ga gutten en god omgang juling.  

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!                  

Kosthold og helse

Løvetann kan med fordel brukes i matlagingen. Den stimulerer appetitten, er rik på A- og C-vitaminer, og inneholder mye jern, fosfor og kalsium. Både de små bladene og røttene kan spises rå i salater. Løvetannblomsten kan brukes til vin og saft. Blomsteravkoket kan brukes til å lage sirup. Knoppene kan brukes i omelett: De minste knoppene stekes som sopp og blandes i omeletten, som ellers lages på vanlig måte. Tidligere ble røttene brukt som grønnsaker, til mel, og under krigen som kaffesurrogat. Tørkede blader av løvetann blir velsmakende urtete.

Ifølge boken "Helsekost- en veiledning" er te av løvetann god mot forstoppelse, hudsykdommer, eksem, blodmangel, bronkitt, nyresten og galleblære. Den styrker også slimhinnene, og er fin for leveren. Løvetann er også sterkt vanndrivende, noe som kommer klart frem i navnet planten har fått i utlandet. På tysk heter den "pissblume", på hollansk "pis in bet", på fransk "pisenlit" og på svensk "kopiss". Det danske navnet "melkebøtte" kan blant annet forklares med at plantens saftige stengel drypper "melkesaft" og at kuer som spiser løvetann gir mye melk.

Te av løvetann kan kjøpes i helsekostforretninger eller på apotek. Enkelte helsekostforetninger fører også Schoenenberger løvetannsaft, presset av friske planter, som kan brukes ved lever og galleforstyrrelser, gikt og hudsykdommer. Husk at saften ikke erstatter legebesøk!

Kjerringråd:

Brennesle: Gni et løvetannblad over, det lindrer.

Eksem: Løvetann kan ha positiv virkning på flere typer eksem. Hakk opp blader og blomster og lag omslag, som legges på den vonde huden. Du kan også koke blader og blomster og smøre avkoket på utslettet. Gjenta behandlingen annenhver dag.

Vorter: Gni vortene daglig med løvetannsaft (fra stilk og blader), og vortene forsvinner som oftest i løpet av sommeren.

Sti på øyet: Legg et vasket løvetannblad direkte på øyet som omslag over natta. Betennelsen gir seg ofte i løpet av to netter.  Man kan også koke te på løvetannblader og lage omslag av avkoket.

Løvetannsaft

ca. 250 g løvetannhoder(blomst)
Saft av 6 sitroner eller
3 ss sitronsyre
3-4 l vann
ca. 1 1/2 kg sukker

Bruk løvetannhoder som nettopp har sprunget ut. Skjær av stenglene og skyll blomstene godt. Kok opp 3-4 liter vann og hell det over blomsterhodene. Tilsett sitron skåret i skiver, eller sitronsyre, og la saften trekke over natten. Sil saften og kok den opp med sukkeret. Hell saften på rene flasker og tilsett konserveringsmiddel, hvis saften skal oppbevares mer enn en uke.

Løvetannsalat med urtedressing

3 dl løvetannblad
Saft av 1 sitron
1 dl olivenolje
1 fedd hvitløk
1 ts basilikum

Skyll løvetannbladene godt, fjern eventuelle grove bladstilker, og finhakk bladene. Rør sammen en dressing av olje, sitron, knust hvitløk og basilikum, og hell den over salaten.

Løvetannvin

2 kg løvetannhoder (blomst)
3 l vann
3,5 kg sukker
4 sitroner
5 appelsiner

Legg blomsterhodene i et spann lagvis med 1,5 kg sukker, finhakkede sitroner og appelsiner. Sukkeret skal ikke oppløses i laken først. Hell over 3 liter kokende vann og dekk det med et klede. La det stå lunt, ved ca. 23 grader celsius i tre dager. Sil så blandingen, hell saften tilbake i spannet og tilsett resten av sukkeret. Dekk spannet med klede igjen og la det stå lunt og gjære i ca. tre uker.
Hell så vinen på flasker og tett igjen med vattpropper. Etter to til fem måneders lagring, helles vinen over på nye flasker. Vær forsiktig, så ikke bunnfallet følger med. Vinen er best etter ca. ett år, og blir enda bedre etter to år.

KILDE: KJERRINGRÅD av Miriam Wicklund

Slik blir 2016 for deg! Bestill et personlig årshoroskop fra Henning Hai Lee Yang.