7900 0450
Nysgjerrig på fremtiden?
Magic Circle - Norges
største spåsenter
Få svar fra<br />klarsynte på<br />e-post!

Få svar fra
klarsynte på
e-post!

Har du en falsk venn???

Har du en falsk venn???

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Se hva ukedagen du er født på forteller om deg!

Hvilken måned er du født i?

Hvilken måned er du født i?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

Mannen i ditt liv – ja, hvem er egentlig det?

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

ALVA - dyktig klarsynt samtaleterapeut

Å være værsyk er ingen myte

Høsten kan være fargesprakende vakker, men når det gjelder været, går vi turbulente tider i møte. Høststormene setter inn, nettene blir kaldere, og mange av oss gruer oss til vinteren. Begrepet ”å kjenne det på gikta” er allment kjent, og den kalde årstiden forsterker plager med stive ledd og verkende muskler.

I Danmark er slike vær-steiner populære. En utradisjonell og morsom form for værmelding.
I Danmark er slike vær-steiner populære. En utradisjonell og morsom form for værmelding.

Tekst og foto: Kari Flaata Halling

Det er ikke en myte at folk blir værsyke i ordets rette forstand. Selv om forskere og leger strides i hvilken grad været kan gjøre oss syke, er de fleste enige om at været spiller inn på plager som astma og allergi, revmatisme, ulike leddplager og fibromyalgi.

Ønsker du å vite mer? Nå kan du snakke Gratis med en klarsynt fra Magic Circle i hele 3 minutter!

Noen hevder også at migrene, hodepine, ulike hjertelidelser og blodtrykket påvirkes av været. Psyken vår er også følsom overfor været. Lange perioder med lavtrykk gjør mange nedstemte, irritable og deprimerte. Følsomhet for været øker med alderen, og spesielt utsatt er mennesker bosatt i strøk med fuktig, rått og stadig skiftende vær.

Les også:
Kjenner du disse værtegnene
Værtegn fra dyreriket

Ulike symptomer

Fysioterapeut og akupunktør Gaute Mehl mener bestemt at vårt barske klima kan gjøre oss syke, og flere av hans pasienter gir uttrykk for dette:

- De fleste værsyke får symptomer i overgangen mellom lavtrykk og høytrykk. Grunnen er at det tar tid før kroppen venner seg til det endrede lufttrykket. Luftfuktighet er også av betydning. Folk som reagerer på dette, har ofte diffuse smerter. Andre får hovne og stive ledd. Folk føler seg tunge både kroppslig og mentalt. Som regel tilpasser vi oss klimaforandringene uten å bli syke, men det finnes perioder da vi er mer sårbare, som ved sykdom, stress, tretthet eller manglende søvn.

Vind kalles ”spydspissen for alle lidelser” og kan bidra til å forverre sykdomstilstander. Vær også oppmerksom på at trekk, hårfønere og klimaanlegg kan virke på samme måte.

Varme setter fart på kroppsfunksjonene. Pasienter som blir påvirket av for mye varme kan få symptomer som betente ledd og brennende smerter. Som vind, angriper varme ofte øvre del av kroppen, og du kan få hodepine. I tillegg kommer mentale forandringer, som økt uro, irritabilitet og aggresjon. 

Kulde føler ofte til smerter som er dype, intense eller stabile, og som er lettere å lokalisere. Eksempler på kuldetilstander er muskel- og skjelettplager.  

Elektriske spenninger

Øyvind Johnsen ved Meteorologisk institutt er ikke i tvil om at de elektriske spenningene i luften, de såkalte negative og positive ionene, påvirker oss mennesker.

Ved lavtrykk er atmosfæren ladet med flere positive ioner enn ellers. Vedvarer denne værtypen føler mange seg nedstemte og deprimerte. Det forklarer også det engelske ordet for lavtrykk: ”Depression” (depresjon):

- Vi kan dele værsyke personer inn i to grupper: De følsomme, som før, under eller etter et væromslag, merker eller kjenner værforandringen. Den andre gruppen er de overfølsomme, som rett og slett blir syke og får fysiske og psykiske plager ved omslag av været.

Kvinner er mer overfølsomme enn menn, fordi de produserer færre stresshormoner. I ekstreme tilfeller kan væromslag utløse blodpropp og hjerteinfarkt. I tordenvær er det voldsomme spenninger mellom bakken og skyene. Det kan være opp til flere hundre tusen volt i luften, og det er klart at folk kan reagere på dette. Hår og hud blir "elektrisk ladet", og noen opplever formelig at håret reiser seg, sier Johnsen.

”Uheldige værforhold”

Svensk forskning viser at hvert tredje menneske er værsyk. Den svenske meteorologen Martin Ehde har i en årrekke tatt værsyke på alvor og er blant initiativtagerne til interesseorganisasjonen Tre M (Medicin, Meteorologi och Människor) i Stockholm.

 

Her forsker meteorologer, leger og andre fagfolk på hvordan været påvirker folks helse.

Et interessant forsøk har blitt gjort blant annet på svenske sykehus, der man lot pasienter med typiske værsymptomer ligge i rom med overskudd av negative ioner. 75 prosent av forsøkspersonene følte seg bedre etter denne behandlingen.

Indremedisiner Olav Kåre Refvem ved Glittreklinikken er også kjent med at ”uheldige” værforhold får enkelte til å føle seg utilpass, får leddsmerter eller hodepine.

Søvnløshet, irritabilitet og spenning ”ligger i luften”. Mange, særlig eldre personer, klager over åndenød:

- ”Uheldige” værforhold kan endog forsterke sykdommer. Dette gjelder også kronisk lungesyke, og vi har erfaring med at denne pasientgruppen har lett for å bli sykere i fuktig vær, kaldt vær og/ eller ved store temperatursvingninger. Hjertelidende klager over hjertebank, hjertesmerter og hevelser. Revmatikeren får plager med leddene. Mange av symptomene kan opptre allerede en til to dager før værforandringen kommer, sier Refvem, som ”på stående fot” ikke kan vise til noen dokumentasjon eller forskningsresultater.

Hjelp i hverdagen 

Været kan vi ikke gjøre noe med. Det må vi bare leve med, men finnes det hjelp å få mot værsyke? Dessverre har skolemedisinen lite å stille opp med, men man kan forsøke alternative behandlingsmetoder, for eksempel ioneterapi, magnetfeltterapi eller akupunktur, som kan ha en særdeles god effekt på værsyke mennesker.

Noen har erfart at endret kosthold, eller inntak av store doser C-vitamin, har gunstig virkning. Dette vil en alternativ behandler vurdere i hvert enkelt tilfelle. For øvrig kan folk som reagerer på luftelektrisitet ha god nytte av å bruke luftrenser.

Ettersom vi reagerer vidt forskjellig på været, vil vi også reagere forskjellig på behandlingsmetoder. Her gir Gaute Mehl noen enkle råd, som kanskje kan hjelpe deg i hverdagen:  

• Har du smerter i nakke og hode og har klimaanlegg, bør du sørge for at du ikke blir direkte     eksponert.
• Ikke gå ut med vått hår hvis det er kjølig eller kaldt, og bruk lue hvis du er følsom mot trekk.
• Er du frossen av deg, bør du ha varme klær i nærheten når det meldes om kaldere vær.
• Hvis du har en tendens til å bli varm, skal du være påpasselig med nok væskeinntak.

Akupunktur er fint for værsyke

- Vi består av mer enn 70% vann, og vi vet at vann er veldig påvirkelig. Både ny og ne måne påvirker blant annet gravitasjonsfeltet, derfor er det ikke rart at lavtrykk og høytrykk virker inn også på oss mennesker.

Akupunktur kan hjelpe for værsyke. Bildet viser ”værpunktet” i øret.

De fleste av oss påvirkes av været i større eller mindre grad, men ikke alle er like bevisste på at det er været som gjør at vi føler oss nedstemte, trette, har vondt i hodet eller i leddene, sier Anne Marit Grøndahl, terapeut ved Yin Yanghuset i Kongsberg.

- Mange av klientene mine blir behandlet for andre ting enn værsyke, men under behandlingen kommer det ofte frem at været påvirker helsa deres. En dame klaget over at hun ble verre av gikta si ved væromslag.

Anne Marit driver med øreakupunktur og bekrefter at dette er fint for de som sliter med værsyke:

- Vi har et såkalt ”værpunkt” i øret, som kan behandles med akupunktur. Dette bruker jeg som et verdifullt støttepunkt i forbindelse med alle former for ytre påvirkning, allergier, stress og værsyke. Er med på å harmonisere og styrke. Ofte tar jeg med dette punktet i behandlingen, selv om ikke folk spør etter det, sier Anne Marit og viser til gode resultater.    

Vet hva det vil si å være værsyk

Hanne Andersen (44) bor på Kongsberg og vet hva det vil si å være værsyk:

- Jeg er ikke i tvil om at været virker inn på kroppen, og noen er mer sensitive enn andre. Selv reagerer jeg mest når det er væromslag fra fint til dårlig vær. Det går ut over humøret, og jeg blir uvel ca. en dag i forveien. Det begynner å verke i leddene, særlig i fingrene og hoftene. Har det hele tiden mens det dårlige været varer, sier Hanne, som lider av psoriasis-leddgikt (psoriasis artritt):

Selv reagerer jeg mest når det er væromslag fra fint til dårlig vær, sier Hanne Andersen

- Leddgikten slo ut da jeg gikk gravid. Mamma hadde psoriasis. I min familie er det en tendens til at jentene får psoriasisleddgikt og guttene Bekhterev, sier trebarnsmoren, som hadde stor helsemessig nytte av fjorten dager i Thailand.

 - Varmt og fint vær er best for meg. Jeg fungerer også bra når det er tørt og kaldt vær på vinteren. Rått-, kaldt- og vindvær er absolutt verst. Selv om luftfuktigheten var høy i Thailand, gjorde det ingenting, på grunn av at det var så varmt. Etter bare to dager brukte jeg ikke lenger smertestillende. Hjemme tar jeg smertestillende hver kveld før jeg legger meg.

Hanne har blitt verre med årene. Når leddplagene er riktig ille, får hun kortisonsprøyter og fysikalsk behandling. Hun gikk også på cellegift i fire, fem år, men det slo seg på leveren.

Hun prøver å leve mest mulig normalt, men håndarbeidet var hun nødt til å legge bort. For å gjøre hverdagen lettere tar hun visse forholdsregler:

- Bassengtrening i 35 grader varmt vann er kjempefint for meg. Jeg prøver å være flink til å gå i skogen, og da er det viktig med bra skotøy med god demping. Jeg er også nøye med å kle på meg tynt ullundertøy, selv på sommeren, og bruker ullvanter, sier Hanne, som innrømmer at hun gruer seg til en lang vinter.

Artikkelen ble første gang publisert i september 2009